Fru Tranum

Heisann!

Da var det jaggu helg igjen!
Sofie og jeg har vært hjemme siden onsdag. Vi var begge klare for barnehage og jobb når klokka var 7 på morgenen, men så oppdaget jeg en prikk bak det ene øret hennes. Tittet litt nærmere etter, og oppdaget noen små prikker på mage og rygg også, så da var det bare å ringe til jobben og barnehagen for å fortelle at Sofie hadde fått vannkopper; IGJEN!!
Første utbruddet hennes var veldig mildt, og da hender det visst at noen får et utbrudd til som er kraftigere.
Jeg har "alltid" hørt at man bare får vannkopper én gang, men så feil kan man ta. Det rare er at det faktisk er flere barn i Sofie's barnehage som har fått vannkopper 2 ganger. Rariteter..

Sofie har vært så tapper! Denne gangen har hun virkelig fått et skikkelig utbrudd, hun har til og med fått vannkopper på våtkanten på det ene øyet sitt! Stakkars lille skatten vår! <3

I går dro Roald på Rally Sweden og kommer hjem i kveld, så lille frøken og jeg hadde "jentedag" i går!
Det er litt ille å innrømme det, men jeg "nyter" det litt når Sofie er litt slapp, for da blir hun litt kosete.
Det er ikke hver dag hun har tid til å sitte på fanget mitt og kose med mamma'n sin, men når hun er syk, så er det stort sett mammakos som gjelder, og det er så godt! <3
I går kveld kom søte Anniken på besøk, og da fikk vi trimmet lattermusklene igjen!
Vi prater om alt og ingenting, og jeg storkoser meg sammen med Anniken!
Vi trenger ikke å anstrenge oss eller å imponere hverandre, vi kan liksom bare være oss selv,
og det er så behagelig!
Takk for en koselig kveld, vennen! <3
Selv om den ble litt kjapt avbrutt når du skulle gå, når du så elgsporet! Haha!
Til informasjon! Anniken og jeg er like redde for elg! Livredde for elg!!
Jeg tittet litt nærmere etter i stad, og det er faktisk 2 elger som har gått ved siden av hverandre.
Og det er rett utenfor gjerdet vår, ca 3 meter fra inngangsdøra vår!
Jeg kommer til å få hjerteinfarkt hvis jeg møter på en (eller flere) elg(er) rett utenfor døra vår!
Haha!
Nå ligger lille frøken til lading, og planen er film og godteri når hun våkner igjen.
Mamma-og-Sofiekos! <3



Ønsker dere alle en fin kveld
og en god helg!

I dag er det én måned siden pappa døde. Én måned siden jeg innså hvor glad jeg faktisk var i pappa'n min, til tross for et noe anstrengt forhold. Vi kom ikke så godt overens når jeg bodde hjemme, vi var for like.
Og dessverre ble ikke forholdet mellom oss så veldig mye bedre etter at jeg flyttet ut heller,
noe som er over 8 år siden nå.
Men heldigvis, det siste jeg sa til pappa når jeg besøkte han før han døde, var at jeg er glad i han,
og det er jeg så glad for nå!
Det er en grunn til at man ikke skal gå til sengs sint, og man bør alltid skræve opp med de man har noe uoppgjort med, for man vet aldri når noen forlater oss. Pappa ble bare 56 år, han forlot oss så altfor tidlig.

God kveld, alle sammen!
(Det var kveld da jeg begynte på dette innlegget)

Sofie og jeg har bare vært hjemme og kosa oss i dag,
var en tur i matbutikken og fikk svidd av litt penger på ettermiddagen.
Er så deilig med sånne late dager, må innrømme at vi er en ganske bedagelig anlagt familie. Hehe!
Sofie fikk seg en Knerten-figur og Knerten-filmene, så hun var veldig fornøyd!
Da blir det nok filmtitting i helga!
Etter hva sjefen min sa til meg i går, så skal det bli sinnsykt kaldt nå i en ukes tid,
og da er det snakk om rundt 25 kuldegrader, og da er det helt uaktuelt å være ute uansett,
så da kan vi være inne med god samvittighet!

I morgen drar jeg til Sarpsborg og skal bli der noen dager.
Skal møte en god barndomsvenninne på ettermiddagen/kvelden, og det gleder jeg meg til.
Alltid koselig å være sammen med venner man har kjent siden må knapt kunne gå.

På fredag blir det rydding og sortering av pappa sine ting, og det tror jeg blir trist og rart.
Det å gå gjennom andres eiendeler, det er ikke noe som ligger i min natur, og det går nok opp for meg at pappa er borte når vi skal fordele tingene hans.
Underbevisstheten min vet godt at pappa er død, for det skal bare ett ord til før jeg kjenner det i hele kroppen. Trangen til å gråte, klumpen i magen, minnene som strømmer rundt i hodet mitt.
Jeg er så glad for at jeg har mamma, syrran og broder'n, uten dem hadde det utvilsomt blitt veldig mye tyngre!

På lørdag, hvis alt går etter planen, kjører jeg hjem igjen.
Er godt å få litt helg sammen med Roald og Sofie før en ny uke starter.



Ønsker dere alle en god helg,
og god natt!

..å skrive litt her igjen!
Vi hadde en del planer i helga, men alt utgikk. Sofie fikk feber på torsdag, og det har fortsatt ikke gitt seg helt! Hun har vært i ganske bra form i dag, og feberen var nesten borte når hun la seg i stad, så håper hun er frisk i morgen! Ellers har det ikke skjedd så mye mer siden sist, lille frøken og jeg har kun vært inne og kosa oss. Vi har fått rydda litt her og der, Sofie liker å hjelpe meg å ordne, så nå er det ryddig på de "standard roteplassene" mine. Hehe! Godt å få gjort noe fornuftig når man går inne i mange dager!

Roald og jeg bestemte oss for å gjøre om senga til Sofie på lørdag, og hun ble SÅÅÅ fornøyd! Sofie har nemlig hatt sprinkelseng til nå, hun har jo forsåvidt fortsatt det, men vi har tatt vekk den ene sprinkelveggen, så nå kan hun gå ut og inn i senga si selv. Og dere kan tro det er stas!! Rommet til Sofie er ikke stort, men det holder til henne nå. Vi skal rive den delen av huset og bygge opp større, og da skal hun få nytt og større rom, men det lille fine rommet hennes får duge enn så lenge. Riving og bygging skjer forhåpentlig om noen få måneder..

Jeg har lagt ut bilder av rommet til Sofie tidligere, men her får dere noen bilder jeg tok på lørdag:


En stk fornøyd jente!

Legg merke til det fine pleddet som ligger i senga, det fikk Sofie i julegave av Leon!
Det er mamma'n til Leon, Anniken, som har heklet det,
og Sofie nekter å sove hvis ikke pleddet ligger oppå dyna hennes! <3


Bare så det er klart, hun har ikke alle de bamsene og putene i senga når hun skal sove altså! Hehe!


Som dere ser, rommet er ikke stort, men vi har fått plass til alt Sofie trenger og mer til!





Personlig syns jeg rommet til Sofie er et av de fineste rommene i huset, og syns det er synd at det snart skal jevnes med jorden. Det var også i dette rommet Roald fridde til meg i august 2008! <3
Men, for at huset skal oppfylle våre ønsker og være praktiskt, må vi gjøre noen endringer.
Gleder meg til å vise dere hustegningene og framskritt når den tid kommer!

Nå er det snart kvelden her i huset.
God natt, mine kjære lesere!

Det siste jeg gjør før jeg legger meg for kvelden, er å titte innom Sofie for å se om hun sover, og at hun puster og for å kjenne om hun er varm. Når jeg tok titten i natt, så var Sofie våken, og hun var varm. Fikk tatt tempen på henne, etter en del om og men ( Sofie liker det ikke, og jeg klandrer henne ikke!), og tempen viste 38,4. Så det ble ikke noe barnehage og tur på lille frøken i dag, dessverre. I stedet blir det mamma-og-Sofiekos her hjemme med kanelboller vi bakte for noen dager siden og mest sannsynlig en film. <3

Ha en fin dag alle sammen!

Heisann!

Det ble visst en liten bloggpause igjen. Jeg er tilbake i hverdagen og jobb igjen, og da kan tiden fort bli litt knapp. Og Sofie vil ikke ha en mamma som sitter foran pc'n når hun kommer hjem etter en dag i barnehagen, så da blir blogging litt nedprioritert, dessverre.
I dag har Sofie hatt fri fra barnehagen, hun hadde time til 2 årskontroll på helsestasjon, og hun gledet seg veldig, uten at vi vet hvorfor (det var jo ikke akkurat noe å glede seg til)! Vi fortalte henne tidligere i uka at hun og jeg skulle dit, og etter det har hun nevnt det titt og ofte. Lille søtnosen vår! Hun begynte å leke og ordne med en gang vi kom dit, så helsesøstra sa at det var ikke noe vits i å teste Sofie noe særlig, det var visst tydelig at hun kunne det hun burde, og sånt gleder mammahjertet! Det er rart hvor stolte vi blir av barna våre, og det gjerne for småting. Helsesøstra henta noen ting og spurte Sofie om hun kunne legge en tannbørste oppi en kopp, og det ble tydeligvis litt kræsj for lille frøken, for hun sa "NEI!", henta en skje og la den oppi koppen mens hun smilte fornøyd mot helsesøstra! Haha! Da lo vi godt! Sofie trivdes så godt på helsestasjon at hun ikke ville dra derfra igjen! Haha! Hun kasta seg i gulvet i trass og nekta å samarbeide med meg! Herlig altså! Men da fikk helsesøstra se at Sofie ikke bare er blid og fornøyd hele tiden, og det er jo igrunn bra det også. Hun er et barn, et til tider VELDIG bestemt barn! Skjønner ikke hvor hun har det fra.. *Kremt*

Ellers har verden min kommet litt i rytme med resten av verden igjen, og ting føles litt lettere. Men, da skal det sies at vi ennå ikke har begynt å rydde tingene til pappa. Vi må snart begynne med det, og fordele alt. Jeg er den eneste av oss "barna" som har kjeller, og dermed den eneste av oss som har plass til diverse møbler etter besteforeldrene mine som jeg ikke vil at vi skal kvitte oss med, så vi får nok mest sannsynlig fylt opp kjelleren enda mer. Jeg tror vi pr i dag har nok møbler i kjelleren til å møblere minst 2 mellomstore hus! Senger, seksjoner, tv-bord, frysere, kjøleskap, you name it, I think we got it!
Tilbake til poenget, vi har ikke begynt å rydde hos pappa ennå, og det tror jeg kanskje blir det verste. For da innser jeg kanskje at pappa virkelig er borte.
Sofie og jeg var en tur på Plantasjen i stad, og da kjøpte vi en 5-pack med gravlys som jeg kan ha i bilen.. Da kan jeg bare svippe innom kirkegården når jeg er i Sarpsborg og tenne et lys for pappa, mormor og bestefar. Ja, pappa skal gravlegges/senkes ned i grava til mormor og bestefar, altså min mamma sine avdøde foreldre. Jeg er glad vi var enige i å gjøre det. Det å ikke være alene, men å være sammen med noen man var glad i, som var glad i deg; jeg liker den tanken. Vil jo at pappa skal ha det godt videre! <3

Nå er det nok om det temaet for i dag.

I morgen skal Sofie i barnehagen, spurte henne i stad om hun vil i barnehagen eller om hun vil være hjemme med meg, og dere vet jo allerede hva hun valgte! Haha! Avdelingen til Sofie er på tur hver fredag, og Sofie elsker å være på tur, så hun vil nok storkose seg! Siden jeg har fri stort sett hver torsdag og fredag er det ofte at Sofie tar fri fra barnehagen de dagene, så det er en liten stund siden hun har fått vært med på "fredagsturen", så hun gleder seg nok. Jeg skal rydde, vaske og brette klær, prøve å få bakt litt og rydde litt her mens lille frøken Tranum koser seg. Huset vårt lider litt nå siden jeg har vært opptatt med litt andre ting enn husarbeid, og fordi jeg har vært en del i Sarp de siste ukene.

Nå skal jeg prøve å gjøre litt fornuftig før jeg kryper til sengs.

Legger ved et bilde av Sofie som jeg syns er litt festlig.



Legg merke til den fine kåpen hun har på seg, den strikka mammaæn min til meg når jeg var liten! <3 Først var den en kjørepose til meg, og når den ble for liten til meg, strikket mamma den om til den kåpen dere ser her! Syns det er så morsomt å kunne bruke min gamle plagg på Sofie, og hun føler seg sååå fin i den kåpa! <3 Og det med god grunn!
(Det er ikke sikkert noen av dere hadde sett dette, men det ser ut som om Sofie har en kul på venstre side på overleppa, men det er kun på dette bildet, de 2 andre bildene jeg tok samtidig, der har hun ikke en "kul".. Rariteter.)

God natt, mine kjære trofaste lesere! <3

Etter at Sofie ble født, møtte jeg en jente på barseltreff på helsestasjon, og denne jenta heter Anniken, og i løpet av 2 1/2 år har hun blitt en veldig god venninne av meg. Jeg tror ikke jeg vet om en mer omtenksom jente!

Tidligere i dag kom hun innom for å levere noe, og jeg fikk nærmest sjokk når jeg tittet ned i posen! Jeg har jo skrevet at jeg ikke er helt med for tiden, og jeg så ikke at Anniken ga meg en pose fra Black Design Shop før jeg hadde tømt den. Og oppi posen lå det en blomst og en pakke. Og det er tydelig at du kjenner meg godt, vennen! <3



Jeg fikk en kjempefin orkidè og en Willow Tree-figur! Jeg elsker orkideer og Willow Tree-figurer!

Figuren jeg fikk heter "Thinking of You - Keeping you close in my thoughts". <3

Bare det å vite at noen bryr seg så mye om meg, og tar seg tid og råd til å gi meg en så fin oppmerksomhet! Jeg ble helt satt ut! Tusen takk, vennen! <3 Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg de siste årene! Takk for at du er den du er! Jeg er så glad i deg! <3

Gode venner er gull verdt!!

Anniken har begynt å blogge igjen, og jeg anbefaler dere å ta en titt på den koselige bloggen hennes! Klikk her! (link)

I morgen skal jeg til Sarpsborg igjen, vi skal ha møte med presten. Det er viktig for meg å være med i hele denne prosessen, så det blir noen turer fram og tilbake nå. Det verste blir å kjøre ned på fredag, eller kanskje det faktisk blir verre å kjøre hjem igjen.. Å vite at pappa da er helt borte for alltid.. Jeg er så takknemlig for at jeg har Roald, han er liksom klippen min, og jeg vet at han hjelper meg og er her for meg. Og jeg er selvfølgelig evig takknemlig for at vi har Sofie, hun er sola i livet mitt, og får meg alltid til å smile og le, samme hva! Jeg er så heldig som har familie og venner rundt meg! Jeg har skrevet dette før, men skriver det igjen; Ta vare på de dere er glad i, man vet aldri når man mister de!

Selv om et dødsfall har skjedd, så går verden videre. Personlig føler jeg at jeg står stille. Det er liksom så rart, for verden går videre selv om min verden har stoppet opp. Latteren sitter ikke løst slik den pleier, og når jeg ler så får jeg nesten litt dårlig samvittighet.. Hvordan forholder man seg til et dødsfall? Det er jo ikke noe fasitsvar på åssen man reagerer når man mister noen. Jeg vet at ting blir bedre med tiden, men nå er generelt ting tungt.

Tidligere i dag, nærmere bestemt rundt kl 18.30, kom jeg plutselig til å tenke på at jeg hadde glemt å lage middag, og det er litt meg i et nøtteskall om dagen. Jeg glemmer det meste, lever i min egen lille verden. Klokka raser ifra meg, og jeg får ikke gjort noe som helst fornuftig, sitter mest å tenker. Tenker på alle minnene jeg har fra jeg var liten, for jeg var skikkelig pappajente når jeg var liten.

Jeg er såpass "utenfor" at jeg ikke skal på jobb til uka, kommer ikke til å klare å få gjort noe som helst. Jobben min krever at jeg er nogenlunde konsentrert og at hodet mitt er med meg, noe som ikke er tilfelle nå. Heldigvis har jeg en alle tiders sjef, som sa at jeg skulle ta fri i uka som kommer. Jobben har til og med sendt blomster til meg! Jeg har virkelig vært heldig med jobben min!

I tillegg har min kjære blitt syk, og Sofie har vært syk siden fredag, og da er det vel bare et tidsspørsmål før jeg blir syk, så her i huset er liksom alt på topp nå.. Håper bare alle blir friske og raske i løpet av få dager, for vi MÅ jo til Sarpsborg på fredag, uansett åssen formen er.

Nå får jeg nesten ta kvelden, ser at klokka har løpt fra meg igjen.. Jeg henger virkelig ikke med om dagen.

Beklager bildeløse innlegg, jeg er litt dårlig på den bildedelen..

Jeg har vært borte noen dager for å være sammen med familien min i Sarpsborg.

På onsdag 11. januar ringte broren min for å si at pappaen min hadde dødd. Pappa var syk lenge, men på nyttårsaften falt han og brakk lårhalsen, og det gjorde ikke ting bedre. Kroppen til pappa tålte ikke påkjenningene av narkosen, operasjonen, blodtapet, ja alt som lårhalsbruddet førte med seg. Det er helt utenkelig at pappa er borte for alltid!

Jeg kjørte til Sarpsborg, hvor hele min familie bor, på onsdag kveld for å ta farvel med pappa. Det var forferdelig trist, men jeg er heldig som har mammaen min, søstra mi og broren min. Uten de hadde dette nærmest vært uholdbart!

Pappa ble bare 56 år. I dag skulle han blitt 57 år.. Han døde så altfor tidlig!



Jeg er så glad for at Sofie, mamma og jeg besøkte pappa på sykehuset forrige torsdag, altså 6 dager før han døde. Det siste jeg sa til pappa var at jeg er glad i han! Og det er jeg så inderlig glad for!

På torsdag hadde vi møte med begravelsesbyrået vi har valgt, og alt det praktiske rundt begravelsen, eller bisettelsen blir det korrekte, siden pappa skal kremeres, ble ordnet. Det neste nå er møte med presten på tirsdag, og bisettelsen på fredag. Jeg gruer meg så utrolig mye til fredagen, det kommer til å bli en grusomt trist dag! Det har liksom ikke gått opp for meg ennå at pappa er død, det hele er så uvirkelig! Hodet mitt og kroppen min er ikke helt med meg for tiden, jeg lever på en måte i en slags tåkeverden, og jeg glemmer ting, snakker til tider usammenhengende, er kvalm og det føles som om beina mine ikke bærer meg. Følelsene kommer i bølger, og alt går opp og ned.

For noen timer siden kom jeg hjem til Sofie og Roald igjen, etter 3 døgn hos mamma, og jeg må si at det føles rart å ikke være sammen med mamma, broder'n og syrran nå, samtidig som det er deilig å være hjemme i mitt eget hjem. Alt er liksom så blandet.

Husk å ta vare på dine kjære, og fortell dem at du er glad i dem! Du vet aldri når du mister de! 

Dere får unnskylde hvis dette innlegget ble litt rotete, jeg klarer ikke å bruke hodet nå føler jeg..

Dagen i dag begynte bra, våknet av meg selv (?!) klokka 5, og jeg må innrømme at det var ganske behagelig å ligge og døse mens jeg venta på at klokka skal ringe. Så var det full fart (alt er relativt, jeg løp ikke akkurat rundt her) for å fikse meg og Sofie for å komme oss i barnehagen og på jobb. Når Sofie og jeg kom oss hjem igjen, så ringte telefonen min, og det gode humøret mitt forsvant, så det er ikke en veldig glad Silje som sitter her og skriver nå..

Jeg vil ikke gå for mye inn på detaljer, men et familiemedlem er veldig syk, og vi forbereder oss dessverre nå på at det mest sannsynlig blir begravelse om ikke så altfor lenge. Tårene kommer ganske kjapt nå, selv om dette er noe vi har visst om i flere år. Jeg pleier alltid å si at "vi får krysse fingrene og håpe på det beste", men i dette tilfelle er det ikke noe "beste". Enten dør vedkommende veldig snart, eller så lever vedkommende litt lenger og dør. Alt håp er i grunn ute.

Det er så rart å tenke på at plustelig skal vedkommende forsvinne fra jordens overflate..

Beklager om jeg skriver A og ikke B nå, men jeg vil ikke si noe om hvem det er eller hvorfor, iallefall ikke ennå.

Håper dere har en bedre kveld enn meg!

                                                                             (Bildet er lånt fra google)

Husk å ta vare på de rundt deg, og hvis dem at du bryr deg! Plutselig en dag kan det være for sent.

.. og jeg er ganske fornøyd med dagens innsats. Juletreet er kastet ut og julepynten er pakket ned igjen, klær er bretta og sengetøy skifta. Sofie var veldig fornøyd når hun fikk ta ned juletrepynten hun selv har hengt på treet, og legge det pent ned sammen med resten av juletrepynten. Viktig å la barn få gjøre ting selv, og la de få føle litt på mestringsfølelsen.

Det skjer ikke stort her for tiden, jeg er jo ikke akkurat villmarkens datter, og trives best inne, særlig når jeg ser på gradestokken, og den viser over 10 minus. Akkurat nå  er det -13.3 grader ute. Brrr! Håper det synker litt innen jeg skal på jobb i morgen.

Apropos jobb, vekkerklokka ringer om 6 timer, så jeg får nesten komme meg i seng snart.

Ønsker dere en god natt og en fin dag i morgen! :o)