TO innlegg på ÉN kveld!?!?

Ja, tenk at jeg faktisk legger ut TO innlegg på ÉN kveld!!

Tenkte at jeg kunne skrive litt om denne graviditeten.
Det er ikke sikkert dette er så spennende for dere, men litt ålreit for meg å kunne lese dette i ettertid.


Vi fant ut at jeg endelig var gravid 12. oktober 2012, etter ca 1,5 år med prøving og frustrasjon.
Vi hadde gjort avtale med legen min om å starte utredning på nyåret og hadde prata med henne om prøverør osv, for vi ønsket så gjerne å få flere barn!
Derfor var gleden STOR når jeg endelig ble gravid, og det på naturlig vis også!!

Jeg må innrømme at jeg var rimelig redd for å miste, men vi valgte å fortelle det til familie, venner og jobb tidlig.
Vi fant ut av graviditeten på en fredag, og allerede på mandag sa jeg ifra på jobben, jeg hadde ikke sjangs til å holde det hemmelig!

Sofie fikk vite at hun mest sannsynlig skulle bli storesøster når jeg var ca 6 uker på vei.
Vi ville ikke at hun skulle være den "siste" som fikk vite det, og dessuten lurte hun jo fælt på hvorfor jeg lå uggen på sofaen og sov så mye.
(Vi forberedte henne på at det kanskje ikke gikk som vi håpet, men den sjansen måtte vi bare ta.)

Jeg var ganske kvalm og trøtt de første 14 ukene, men så slapp det litt, heldigvis.

I uke 16+1 var vi på ultralyd for første gang, og fikk se et lite hjerte som slo og en liten kropp som sprellet!!
(Denne skulle egentlig være rundt uke 12, men de som sendte meg innkalling klarte tydeligvis ikke å lese eller noe sånt..)

Uke 18+2 var vi på ordinær ultralyd, og alt så veldig bra ut! Hun kunne ikke se kjønnet, men trodde det var en jente.

Bekkenet og korsryggen plaget meg veldig, og jeg ble 50% sykemeldt fra jeg var 17 uker på vei.
Fra uke 28-29 ble jeg 100% sykemeldt.
Jeg har gått til kiropraktor 1-2 ganger i uka for å klare å fungere sånn tålig helt fram til for ca 3 uker siden.
Nå er kroppen min full av hormoner som gjør meg "løs og ledig", så nå er denne kroppen ganske så bra.

I uke 29+4 var vi på 3D-ultralyd, denne timen hadde vi gledet oss til i over 10 uker!
Vi fikk vite at vi venter en liten jente, og navnet var allerede bestemt!
 Linnea Alice
Etter at legen hadde undersøkt det ene og det andre, tittet han på navlestrengen..
Der fikk vi oss en liten overraskelse, for der det skulle være tre kar, var det bare to..
Dette burde blitt oppdaget på den ordinære ultralyden, men av en eller annen grunn ble det ikke det..

Det mangler altså et blodkar som frakter næring inn til Linnea.
Dette kalles SUA (single umbilical artery), og henger ofte sammen med store kromosomfeil.
Legen, som jobber som overlege på Ahus, forsikret oss om at dette ikke er tilfelle for oss, ifølge han hadde han sett det da.

Enkelt forklart skal det være tre kar i navlestrengen, to som frakter næring inn til barnet, og et som frakter "avfall" ut.
Pga dette er det en viss risiko for at barnet ikke får nok næring.
Derfor har vi vært på en del kontroller på Ahus.

Når vi var på den første kontrollen på Ahus var jeg var 33 uker på vei. Da ble Linnea målt etter alle kunstens regler, og etter hva legen kunne se, var hun ganske liten,
ca 500 gram for lett.

To uker etter var det tid for ny kontroll, uke 35+2, og ifølge målingene denne gangen lå Linnea ganske nøyaktig på gjennomsnittet!

For en uke siden var vi på den 6. ultralyden i løpet av denne graviditeten, i uke 37+4, og nå viste målingene at Linnea ligger ca 10% OVER gjennomsnittet!
Her snakker vi jente med næringsvett altså!! :)

På denne kontrollen fikk Sofie være med, og hun syntes det var veldig stas å få se lillesøster på tv'n!!
Sofie gleder seg stort til Linnea kommer, og har nesten ikke pratet om annet siden hun fikk vite at hun skulle bli storesøster!
Hun forteller oss at hun skal dele lekene sine og lørdagsgodteriet sitt og alt mulig med lillesøster,
og både pappa'n og jeg smelter helt av den stolte store jenta vår!

Jeg har vært mentalt innstilt på å gå inntil to uker over termin, men på forrige kontroll fikk vi vite at det ikke er ønskelig at jeg går over termin,
og at jeg derfor vil bli satt igang hvis ikke fødselen starter på egenhånd innen termin.
Jeg fikk faktisk litt sjokk, jeg var liksom ikke forberedt på det..
Men vi ble veldig glad etterpå, for det er jo kjempebra at de ikke vil ta noen unødvendige sjanser,
SUA er en liten risiko alene, og overtid er en liten risiko, og sammenlagt blir det en litt større risiko enn det legene ønsker.

Så om en uke vil vi mest sannsynlig ha fått en dato for igangsetting, så sant ikke Linnea har bestemt seg for å komme ut innen det.
Blir spennende framover her nå!!
Kjenner godt at kroppen forbereder seg, har mye kynnere og murringer!

Her er noen bilder av fine lille Linnea'n vår!


Linnea smiler!


Perfekte små føtter!


Fine jenta!


Med den lille perfekte hånda!

Vi gleder oss så utrolige mye til å endelig få holde den lille jenta vår i armene våre!!
Bare ett par uker igjen nå, maks! :)



Er det noen av dere lesere som har vært borti eller hørt om SUA før??
Vi hadde nemlig aldri hørt om det før..

Kategori:Gravid igjen    Dato:14.06.2013   Kl:23:56    Ingen kommentarer
hits