Min helg og dagen i dag!

Jeg har en stund visst at jeg skulle til Sarpsborg i helgen som var, men hadde planlagt å kjøre nedover på lørdags formiddag, men på fredag ettermiddag bestemte jeg meg plutselig for å kjøre ned etter at Sofie var i seng, derfor har det blitt dårlig med blogging i helga.

Jeg fikk gjort ganske mye i løpet av helga, bl.a hilst på min tidligere bestevenninne, Kjersti, som jeg ikke har sett på ca 2,5 år! Vi hang sammen som erteris fra vi var 3-4 år og fram til vi begynte på forskjellige videregående skoler. Når vi var små, så hadde vi i grunn de samme ønskene for framtiden, men det har ikke blitt sånn. Kjersti er høyt utdannet, og jeg klarer aldri helt å huske tittelen, men hun er utdannet ingeniør (og videreutdannet seg innen det jeg ikke husker hva heter,) og jeg må si at jeg er veldig stolt av Kjersti som har orket å gå så mange år på skole!
Flink du er, kjære! Haha! Litt intern.
Kjersti og jeg ruslet rundt på et lite kjøpesenter i Sarp og jeg har sjeldent ledd så mye på så kort tid!
Det var veldig koselig å møte deg igjen, Kjersti, gleder meg til neste gang!

Hovedgrunnen til at jeg dro nedover i helga var fordi jeg skulle på nissefest hos bestevenninna mi, Ann Carolin!


Her er nydelige jenta mi og meg! Jeg kjenner ikke den tredje personen på bildet, derfor har jeg klippet det litt, tilfelle hun ikke vil at jeg skal poste bilder av henne!

 Det var en ren jentefest, og jeg hadde det veldig koselig!
Vi endte opp på by'n i Sarp, og utrolig nok så danset jeg, det gjør jeg kun i påseilet tilstand!
Jeg er ikke god til å danse, for å si det sånn!

Alt var i mine øyne helt perfekt (jeg kan ikke uttale meg om hva de andre syns om kvelden) inntil vi skulle dra tilbake til Ann Carolin, jeg skulle sove over der. Det var flere som var sultne og som ville ha bakt potet, som forresten er den beste fyllematen, men det er jo alltid noen som forsvinner. Så mens det ble lett etter rømlinger,stod jeg og noen flere ved den potetbua, og jeg husker at jeg frøs noe helt sinnsykt! Enda jeg hadde kledd meg ganske godt.

Når vi omsider fikk oss poteter og gikk mot "taxitråkka", så var det nesten milelang kø, så det var helt uaktuelt. Det tar ikke mange minuttene å gå til Ann Carolin altså, men siden både Ann Carolin og jeg er ca like skrøpelige til tider, så går det veldig tregt! Vi gikk ned en lang trapp, og det gjorde så utrolig vondt, knærne mine var helt stive og ryggen helt stiv, så det var et lite prosjekt å komme helskinnet ned! Haha! Alle de andre bare "hoppa" ned trappa, mens Ann Carolin og jeg klamret oss fast i hvert vårt rekkverk og kreket oss ned trappa! Sikkert litt av et syn! Haha!

Vi fikk heldigvis skyss "hjem", ellers hadde vi vel aldri kommet fram. Jeg fikk redd opp soveplassen min, og siden jeg frøs så ille, så la jeg meg under dyna,og dermed var jeg borte!

Formen var kjempefin når jeg våknet i går, men under hele bilturen hjem i går satt jeg og skalv mens jeg kjørte, enda varmen stod på fullt og rumpegrilleren stod på så det nesten gjorde vondt. Når jeg kjørte inn på gårdsplassen vår, satt jeg bare i bilen, jeg orket ikke tanken på å bevege meg ut i kulda engang! Når jeg endelig bestemte meg for å komme meg ut av bilen og inn i huset, oppdaget jeg til min store glede at venstre hofte hadde låst seg! Hurra! Så nå ligger jeg rett ut på sofaen med feber, hoven hals, influensafølelse i kroppen og en vond hofte.
Før Sofie ble født hadde jeg nok holdt senga i hele dag, men siden Sofie skulle i barnehagen, så var jeg allerede oppe, så da dro jeg like så greit på jobb. Det var kanskje ikke det lureste jeg har gjort, for hofta ble en god del verre.
Det føles ut som om hoftekula ikke kan bevege seg i den hula den sitter i, den glir liksom ikke.
Høres ikke det deilig ut?

Nå skal jeg veldig snart finne senga, så kanskje kroppen blir i bedre form, for jeg håper jeg klarer å komme meg på jobb i morgen også.
Ha en fin kveld og natt!

Kategori:Meg    Dato:13.des.2010   Kl:23:06    3 kommentarer

Dagens tanker!

I dag har jeg tenkt litt tilbake i tid, nærmere bestemt 4 år.
For 4 år siden satt jeg hos søsteren min og verden min hadde plutselig, uten noen forvarsel, forsvunnet under føttene på meg.

2. desember for 4 år siden dro Jonas, som jeg hadde bodd sammen med i 3,5 år, på julebord med den nye jobben sin, og der møtte han Wenche, som også akkurat hadde begynt i ny jobb, og som visstnok egentlig ikke hadde tenkt til å dra på julebordet. Tilfeldighetene ville visst at de to skulle møtes.

For 4 år siden i dag kom Jonas hjem fra jobb og var litt fraværende. Jeg husker jeg spurte han om alt var i orden. Han svarte ikke ordentlig. Så spurte jeg om noe var galt, og da svarte han ja. Så fikk jeg hele historien om Wenche, og jeg fant senere ut at han hadde vært utro med Wenche på julebordet.

For 4 år siden trodde jeg at livet mitt hadde falt i grus,
det jeg ikke visste var at det var da livet mitt skulle begynne!

Jeg fikk meg et lite koselig anneks, som jeg fikk pusse opp etter eget ønske!
De som kjente meg da, vet hvor mye det betydde for meg, siden jeg hadde NULL frihet  og NULL stemmerett hos Jonas. Det var HAN som bestemte, og han som eide huset og bilen. Han bestemte NÅR jeg kunne kjøre, og HVOR! Han kunne finne på å ringe meg når jeg var på besøk hos en venninne og si at jeg skulle komme hjem, for han skulle ha bilen! Han skulle kjøre tur sammen med en kamerat. Kameraten hadde både lappen og bil, men det var uaktuelt for Jonas at de skulle kjøre dit jeg var for å hente bilen, eller faktisk kjøre tur i kameraten sin bil, for jeg MÅTTE hjem! Han skulle vite hvor jeg var og hva jeg gjorde. Jeg er kjent for å si meninga mi, men etter litt for langt tid sammen med Jonas, så ble jeg til slutt så underkuet, at jeg ikke orket å gjøre motstand.

Anywho,
jeg fikk meg altså et anneks, pusset opp det og flyttet inn der 29. desember 2006.
Da bodde jeg helt alene for første gang, eller jeg hadde jo Buster da, katten jeg fikk i bursdagsgave av Jonas
(les: katten jeg fikk tillatelse til å få i bursdagsgave etter å ha ønsket meg katt i 2 år. Jeg må legge til at jeg aldri har måttet betale så mye for en gave før, siden jeg selv måtte kjøpe inn alt katten trengte, for gaven min var tydeligvis KUN tillatelsen), så jeg hadde jo litt selskap.

Der bodde jeg i nesten et halvt år før jeg fikk meg fast jobb som budbilsjåfør,
og som jeg elska den jobben!
Jeg fikk så mye positiv energi av å kjøre rundt, høre på musikk og møte masser av hyggelige folk hver dag!
Drømmejobb!

For ca 3 år siden møtte jeg Roald, som også var budbilsjåfør for samme firma,
men han jobbet på en annen terminal,
og resten vet dere vel?
Hvis ikke, kort fortalt:
Vi har vært sammen i 3 år, vært samboere i 2,5 år, vært gift i halvannet og Sofie er 16 mnd!

Tenk at jeg trodde livet mitt hadde falt i grus for 4 år siden, når jeg nå sitter her med den beste mannen jeg noensinne kunne håpet på, verdens beste og vakreste datter og et fint hus som jeg trives i, og som jeg har fått lov til å lage til et hjem for oss!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, kanskje fortelle noen der ute at livet ikke er over selv om et forhold er det, og at det er store sjanser for at det venter noe mye bedre i framtiden!



Det hører vel til at Jonas og Wenche snart har vært sammen i 4 år.
Og jeg er faktisk bare takknemlig for at Wenche tok Jonas,
for ellers hadde jeg sikkert fortsatt bodd der, underkuet og ulykkelig.

Dette var dagens tanker, folkens!
Ha en fin kveld/natt videre!

Kategori:Meg    Dato:06.des.2010   Kl:23:55    Ingen kommentarer

Min dag!

Det ble ingen tur på storsenteret i dag, så jeg sov faktisk til klokka var ca tolv!
Dvs jeg stod opp rundt halv syv-syv og leverte Sofie i barnehagen litt før åtte, og da fikk hun havregrynsgrøt til frokost. Fast hver fredag morgen, men jeg pleier å levere Sofie senere på fredager, siden jeg har fri da, så hun pleier ikke å være der når grøten serveres, men i dag passet det best at Sofie var i barnehagen.
Etter at jeg leverte Sofie, så gikk jeg rett inn på soverommet og la meg i senga og leste. Deilig å bare slappe av en morgen og jeg rakk vel å lese to sider i Nemi-bladet mitt før jeg sovna. Selv om vekkerklokka ringte kl ti, så våknet jeg ikke før ca tolv. Men med tanke på åssen jeg så ut når jeg våknet i dag, så var det kanskje greit å få litt ekstra søvn! 

Jeg var helt rød og hoven rundt øynene!

Ikke bare ser det ut som om jeg har grint i fjorten dager, men det er veldig ubehagelig også!
Dere kan vel tenke dere åssen det føles når øyenlokkene er minst dobbelt så tykke som de vanligvis er.
Det er ikke veldig lett å åpne øynene ordentlig. Jeg hadde ikke gått ut av døra i dag hvis ikke jeg skulle levert Sofie i barnehagen! Prøvde å unngå at folk kunne se på meg og følte meg helt jævlig, rett og slett.

Jeg har tatt bilder, men det er fordi jeg tenkte å vise de til legen, for det slår aldri feil at hvis jeg skal til legen pga rødhet og hevelser, så er det ikke spor etter det den dagen jeg skal dit.

Vet ikke helt om jeg vil vise bildene her på bloggen engang, såpass ille er det.

Skal tenke litt på det. Kanskje noen av dere har opplevd lignende.

Ellers har jeg bare vært hjemme i dag og ryddet litt og støvsugd bort alle hårene etter katta og meg.
I morgen blir det kanskje en liten familietur på storsenteret, siden min kjære ønsker seg vintersko, for han har faktisk ikke noen! Uansett hva vi gjør, så skal vi iallefall kose oss masse sammen!

Ha en fin kveld videre!

Kategori:Meg    Dato:03.des.2010   Kl:23:46    Ingen kommentarer

Min dag og "tvangslidelse".

I dag har jeg vært på buss til "Roald sin Sverige", altså Charlottenberg sammen med mange pensjonister.
Men det var hyggelig, og jeg hadde noen koselige samtaler med svigermor, som var en av pensjonistene.
Grunnen til turen er fordi "jobben" arrangerte den, og selv om jeg egentlig hadde fri i dag, så ble jeg med.

Jeg merker nå at jeg har hatt fullt opp den siste uka!
I morgen skal jeg kanskje en tur på storsenteret sammen med Anniken, dersom hun er i form til det.
Hvis ikke, blir det husarbeid, for det trengs nå.
Altså, det har ikke blitt støvsugd her på ca en uke, men katta og jeg røyter så mye, så det er hår overalt!
Har jeg forresten fortalt dere at jeg hater hår? Løse hår, vel å merke!

Etter ungdomsskolen begynte jeg på GK Formgiving, så gikk jeg VK1 Frisørfag,
og var frisørlærling i ca ett år.
Det vil si at i ca ett år gikk jeg rundt med hår på meg, overalt og det var andre menneskers hår.
Jeg husker en gang jeg glemte meg bort mens jeg var på jobb, en dag jeg hadde litt for lange bukser på meg som subbet langs gulvet, og jeg satte meg på huk og rompa traff hælene mine, og jeg måtte gå resten av dagen med stikkende hår på rompa! Tortur!
Jeg kom faktisk til et punkt hvor jeg ikke brydde meg hvis jeg spiste på en restaurant og fikk hår i maten. Jeg gadd ikke å gjøre noe nummer ut av det, jeg tok det bare ut, for hallo, jeg spiste jo så mye hår i løpet av lunsjen uansett. Det fløy småhår rundt i lufta og la seg overalt.
Men jeg har nesten fått en "besettelse" etter å ha vært omringet at hår i en periode.
Jeg klarer ikke å sovne hvis jeg ligger på håret mitt, enten det sitter fast eller er løst. Jeg merker altså hvis jeg ligger på ETT hårstrå! Det klør så utrolig! Det gjør det hvis jeg har et hårstrå hengende fast inne i klærne også.
Haha!

Dere tenker vel at jeg er helt gal nå?

It's not over jet!
Hvis jeg står i kø, og en fremmed står foran jeg og har masse løse hår på ryggen, så sliter jeg altså!
Flere ganger har jeg faktisk ikke klart å styre meg, og har sagt til personene at de har masse løse hår på ryggen og tilbudt meg å ta de vekk!! Må legge til at dette kun har skjedd i ikke edru tilstand!! Haha!
Mamma blir nesten gal når jeg er på besøk, for jeg driver å peller vekk hår på henne hele tiden!

Hjelpes, tenk å klare å spore så over til noe HELT annet! Kan jeg skylde på at jeg er sliten og trøtt?
Nå vet dere iallefall om en av mine "tvangslidelser".
Vi har alle våre ting, og hvis jeg bare har slike "harmløse" ting, så tenker jeg at det er helt greit!
Det kunne jo vært verre, mener jeg!

Har dere noen slike rare ting?

Her får dere nok et baderomsbilde av den gale fruen!

Ja, jeg kunne ha tilpasset og klippet bildet litt..

Kategori:Meg    Dato:02.des.2010   Kl:23:30    Ingen kommentarer

Ingen bra start på dagen!

Når jeg våknet i morges, så merket jeg med én gang at dette ikke ville bli en veldig bra dag for meg!
Ryggen verket, og for hvert skritt jeg tok, så kjentes det ut som om jeg hadde en kniv i ryggen som noen vridde rundt!
Oh, what a joy!

Nå har det gått over til konstante smerter og ubehag!
Stikksmerter i ryggen og smerter i knærne!
Prøver så godt jeg kan å sitte helt i ro, men det er dessverre umulig.

Jeg sitter da her på "jobb",
omringet av eldre damer som steker vafler og prater om alt mulig!
Det er jo trivelig da!

Noe som ikke er like trivelig er at "sjefen" min sa i stad at hun var sikker på at jeg er gravid,
for jeg ser visst sånn ut!
Hurra!
Jeg elsker å få høre det!
Dere merker kanskje ironien?

Jeg er så ufattelig møk lei å få spørsmål om jeg er gravid,
når jeg bare er feit!
Men sånn er det kanskje når man har over 10 kg for mye på kroppen,
hovedsaklig rundt magen!

Jeg er nødt til å gå ned i vekt!


I morgen skal jeg på "julekonsert" med Viggo Sandvik,
og det blir nok veldig koselig!
Tror julestemningen kommer snikende på meg da!

Nå får jeg nesten fortsette å "jobbe",
så skal jeg prøve å få skrevet igjen senere i dag,
og håper at humøret og formen blir litt bedre i løpet av dagen!

Kategori:Meg    Dato:30.nov.2010   Kl:10:35    Ingen kommentarer

MYE DIVERSE!

Sofie begynte i barnehage 4. august, og det har gått veldig bra!
Det virker som om hun trives veldig godt! De ansatte sier at hun smiler nesten hele tiden, og det er jo et bra tegn!
Jeg må si jeg syns det er litt deilig, for etter at Sofie ble født og fram til barnehagestarten, hadde jeg vært hjemme alene i TO timer! Jeg har jo fått være litt alene når jeg har handlet osv, men det er noe helt annet å være alene hjemme!
I dag har jeg fått skiftet på sengene, tørket støv og støvsugd.
Uten å stresse og uten å måtte tenke på at lille skatten skal ha mat eller oppmerksomhet.

Jeg nyter litt den tiden jeg har alene fram til jeg finner ut hva jeg skal gjøre videre.
For de som ikke vet det, så begynte jeg på lastebillappen før jeg ble gravid, og var ferdig med den når jeg var 6 mnd på vei, så jeg hadde planer om å kjøre lastebil, men lange arb.dager passer dårlig sammen med små barn og barnehage.

Her er et bilde av meg som kjører Scania.


Det er 2 år siden det bildet ble tatt, og det var første gang jeg satt bak rattet på en lastebil. Faktisk første gang jeg overhodet satt i en lastebil som beveget seg! Jeg var med en bekjent på tur, han hentet meg hjemme og like før vi kom til Kongsvinger, sa han at vi skulle bytte plass! I FART! Jeg fikk helt sjokk, men plutselig satt jeg der og kjørte gitt! Han ble ganske imponert om at jeg turte og over hvor bra jeg klarte å kjøre den 17,5 meter lange bilen, spesielt til å være første gang. Jeg kjørte fra Kongsvinger til Norrköping.
 
Nok om det, jeg prøver nå å finne ut hva jeg skal gjøre videre. Jeg er avhengig av en arb.tid som er 7-15 eller 8-16, siden min kjære absolutt ikke ikke har slik arb.tid! Hvis vi henter Sofie ETT minutt for sent i barnehagen, så får vi bot på 400 kroner pr halvtime, fra første gang, og det kan jeg ikke risikere å få hver dag. Det blir for dyrt! Derfor er jeg helt avhengig av en fast arb.tid. 
Ja, jeg glemte kanskje å nevne det, jeg er på yrkesrettet attføring/arbeidsavklaring. Jeg fikk prolapser i ryggen for 6,5 år siden, og har siden det hatt problemer med ryggen. Jeg har også vonde ledd som jeg ikke har fått utredning på. Min store drøm var å bli frisør, og når jeg ikke kunne bli det, ble det en skikkelig nedtur! Jeg hadde ikke lyst til å bli noe annet! Jeg sliter ennå med å finne "drømmejobben".
Jeg prata med NAV i stad, og forklarte situasjonen, så kanskje jeg kan få et kurs innen noe kontorgreier. Jeg tok datakortet for en del år siden, men det var den gamle Word. Jeg har den nye Word på pc'n min, men jeg skjønner ikke så mye av den. Klarer ikke å finne noen ting! Så jeg må nok ha en aldri så liten oppfriskning gitt.

Håper jeg finner en jobb jeg kan klare å utføre og som jeg trives i! Jeg krysser fingrene iallefall!

Dette ble et innlegg om mye rart, jeg har funnet ut at jeg har et rotete hode, for jeg klarer så og si aldri å skrive et ryddig innlegg hvor jeg holder meg til kun ett tema. Jaja, ett sted må jeg være rotete også!

Jeg avslutter med et bilde av lille frøken og meg, hvor vi leker oss litt foran speilet!


Ha en fin kveld, alle sammen!

Kategori:Meg    Dato:23.aug.2010   Kl:20:54    Én kommentar

Dag 1 er over!

Jeg har de siste to årene lagt på meg,
så for noen uker siden bestilte jeg meg sånn GO 123-kur på 10 uker.

Som dere kanskje skjønte av overskriften,
så begynte jeg kuren i dag.

Blir spennende å se hvor mye jeg klarer å gå ned,
og om jeg klarer å nå trivselsvekta mi.

Wish me luck!
Kategori:Meg    Dato:24.mai.2010   Kl:23:22    2 kommentarer

Ett år siden!

For ett år siden fikk jeg lappen på lastebil og henger (CE)!
Jeg var 6 mnd på vei,
og peste som en hval når jeg skulle koble på hengeren og ta daglig kontroll på den!
Jeg hadde heldigvis en hyggelig kvinnelig sensor, og hun har barn,
så hun visste hvordan det var å hoppe rundt når man er gravid.

Jeg er ganske stolt av meg selv for at jeg har klart dette,
og jeg gleder meg til å kjøre lastebil!
Mulig det blir noen år til jeg kan jobbe som lastebilsjåfør,
siden jeg må kunne hente Sofie i barnehagen.

Lastebilsjåfører har normalt 10 timers arb.dager, ikke 8 timer som er vanlig,
og dermed kan det bli litt vanskelig med tanke på barnehage.

Hadde tenkt til å legge ved et bilde av meg som kjører lastebil,
men jeg får ikke lov til å legge ut bilder tydeligvis.
Får prøve igjen i morgen eller no.
Kategori:Meg    Dato:20.apr.2010   Kl:23:13    Ingen kommentarer

Jeg er så ufattelig lei!!

Nå får dere en liten del av livshistorien min!
Dere er advart!

Nå jeg var ca 5 år, så bestemte jeg meg for at jeg ville bli frisør.
Når jeg var ferdig med ungdomsskolen, så søkte jeg meg inn på GK Formgivning.
Videre søkte jeg meg inn på VK1 Frisørfag,
og til min store lettelse kom jeg inn!!
Enda det var andre med bedre karakterer enn meg som ikke kom inn.

Jeg velger å tro at det var meninga at jeg skulle gå frisørlinja.

Jeg ble lærling sommeren 2003,
og jeg stortrivdes i faget!

Hadde bare den daværende sjefen min latt meg få holde på med frisørting,
(jeg ble satt til å vaske mye gulv og rydde salongen, billig arbeidskraft, vet du!)
og latt meg få ta litt pauser når jeg trengte det og sa ifra at jeg MÅTTE ha det..

27. januar 2004 var den siste dagen jeg "fungerte" og jobbet som frisørlærling.
Dette var en lørdag, og jeg hadde veldig mye å gjøre på jobb.
Jeg husker at jeg sa til sjefen min at jeg virkelig trengte en liten pause,
men det fikk jeg ikke lov til å ta!

Dagen etter merket jeg at jeg hadde veldig vondt i ryggen,
og på mandagen som kom klarte jeg ikke å komme meg ut av senga og hadde en stor hevelse på korsryggen!

Etter mye krangling med legen min,
som mente at man ikke fikk problemer med ryggen i så ung alder,
 fikk jeg "grint" meg til en MR-undersøkelse av ryggen.
Den viste at jeg hadde to prolaoser i korsryggen!

Jeg fikk beskjed av en spesialist på Idrettsklinikken at jeg mest sannsynlig aldri ville kunne jobbe som frisør,
ikke med min fysikk.
Jeg var helt knust!
Det var min drøm!

Dette er nå over 6 år siden,
og jeg har fortsatt problemer med ryggen!
Og jeg er så ufattelig lei!!

Noen dager merker jeg ikke så mye til det,
mens andre dager er helt jævlige!

Jeg syns det er så trist at jeg nesten ikke klarer å løfte Sofie opp av senga,
og jeg sliter veldig når jeg skal bade henne!!
Som regel er det min kjære som bader Sofie, fordi jeg ikke klarer..
Det tærer veldig på meg!

Og for å toppe det hele, så har jeg nå fått skikkelige smerter i knærne!
Det har skjedd noe rart med anklene og hoftene også..
Når jeg våkner på morgenen er beina mine bortimot helt stive,
og jeg klarer ikke å rulle med foten, altså å gå vanlig!
Skikkelig sjarmerende gange har jeg på morgenkvisten!
Haha!
Jeg må le også!
Det er jo helt latterlig!
Jeg er 24 år, og klarer så vidt å kreke meg ut av senga og vagger bort til rommet til Sofie på morgenen!

Å gå i trapper er nesten tortur nå.

Jeg ringte legen i stad i håp om å få time og kanskje finne ut hva som har skjedd med "skrøtten" min,
og den eneste ledige timen de hadde var 12. april!!
Om nesten 3 uker?!

Jeg gleder meg!
Skikkelig!

Håper ikke det er noe alvorlig som har skjedd med meg.
Blir jo litt engstelig når man plutselig får smerter og stivner i samtlige ledd..

Noen som har vært borti lignende?

Kategori:Meg    Dato:23.mar.2010   Kl:16:34    6 kommentarer
hits